The Coral Project og kunsten å finne gull i nettavisenes forsømte bakgård

Bare begrepet, kommentarfeltet, er kanskje nok til å få deg til å grøsse. “Jeg leser ikke kommentarene”, kan både lesere og journalister si og overlater problemet til redaktøren, som overlater det til en moderator - eller ganske enkelt fjerner kommentarfeltet, som noen nettaviser har gjort. Problemet løst? Ikke noe kommentarfelt, ikke mer nett-troll og annet ubehag? La Facebook og andre ta seg av dette? Vel, saken er jo at redaksjonene ønsker å engasjere leserne, få dem til å medvirke, ta debatten, gi innspill. Og i kommentarfeltene finner du noen av avisenes mest lojale lesere.

Fra The Washington Post, The New York Times og Mozilla, med finansiering fra The Knight Foundation, kommer nå en satsing som tar mål av seg til å skape et paradigmeskifte for kommentarfeltene og lesermedvirkning. The Coral Project ble presentert for 2000 nettjournalister på Online News Associations konferanse i Denver denne uken og vakte interesse og entusiasme. Helt konkret er det snakk om gratis åpen kildekode-programvare, og det rulles ut en betaversjon av en av tre programvaresatsinger nå, mens en annen del er under utprøving i Washington Post. Vel så interessant er forskningen som ligger bak The Coral Project og filosofien rundt lesermedvirkning. Greg Barber, sjef for digitale nyhetsprojekter i The Washington Post, sammenlignet kommentarfeltet med en plen som må stelles. Overlater du den til seg selv, vil ugraset vokse vilt. The Coral Project har intervjuet flere enn 300 mediefolk i 150 redaksjoner i 30 land, og mange beskriver en ond sirkel: De mest høyrøstede stemmene overtar og skremmer bort andre.

Les også: Prøver ut nye våpen i kampen mot nettrollene (Nettavisen, september 2015)

Som journalist og NJ-tillitsvalgt i Nettavisen kjenner jeg utfordringene godt. På sitt verste kan debatten i kommentarfeltet skremme fanden på flatmark. Som journalist frykter jeg tap både av lesere og kilder. På sitt beste er den et skattkammer. Jeg har hatt noen aha-opplevelser som journalist takket være kommentarene. Under svineinfluensa-pandemien i 2009 viste engasjementet i kommentarfeltet hvilke spørsmål og tvil folk hadde om smitterisikoen og vaksine og bidro med saklig kunnskap og problemstillinger som ble viktige i vår dekning. Under debatten om politibevæpning sommeren 2015 var det våre lesere som brakte oppmerksomheten mot detaljer i politiets praksis etaten først ikke ville innrømme. Avsløringen av skudd i kammeret-praksisen brakte debatten om politiets vådeskudd og bevæpning opp på et nytt plan og tvang Politidirektoratet til mer åpenhet. Nettavisen er forresten blant dem som har kommentarfelt og nå røkter det selv. Tilstedeværelse er alfa og omega. I november 2015 fikk vi nytt kommentarsystem og penger fra Fritt Ord til å utvikle det. Hos oss kan du ytre deg anonymt, men debattredaksjonen må kjenne din identitet. Vi har avgjort våre utfordringer med det som skjer under streken, men deler altså en tro på kommentarfeltets mulighet.

Tilbake til Greg Barber: Han innrømmer at lesermedvirkning er vanskelig, at alle ser på det som viktig, men at mediehusene ofte mangler en stratetgi på området. Kunsten, påpeker han, er å få deg som leser til å føle deg velkommen inn i samtalen. Funnene i den undersøkelsen de har gjort knuser noen myter. Det ene er at bruk av virkelige navn i kommentarfeltet er avgjørende for kvaliteten og at de som tillater anonymitet får som fortjent. Her er det visstnok ingen påviselig sammenheng. Et annet funn er at det som skjer i kommentarfeltet påvirker folks oppfatning av journalistikken. Hvis kommentarene er dårlige, senkes forventningene til saken du skal lese. Undersøkelsen avviser også at det er et enten eller, mellom å røkte debatten på egen plattform eller overlate den til sosiale medier som Facebook. Det er et både og, mener Barber og stiller spørsmålet: “Vil du virkelig ha andre selskaper som mellomledd i den viktige forbindelsen du skal ha med ditt publikum?” Snakker du ikke med leserne, lukker du en dør og en mulighet, mener han.

Flere redaksjoner har begynt å se på ressursene som ligger i kommentarfeltene. New York Times, som har kommentarfelt på noen saker, tok i fjor for seg sine toppkommentatorer og lagde en større sak på dem. Det gjorde også The Guardian, som i tillegg gjorde en analyse av 70 millioner kommentarer fra sine nettsider. The Financial Times var gledelig overrasket over nivået i Brexit-debatten, der en av kommentarene ble en viral hit. De fant også en ny spaltist blant bidragsyterne.
Så hva er det leserne ønsker når de kaster seg inn i debatten under artikkelen? Sydette Harry, også hun en del av ledelsen for The Coral Project, sier folk vil tre ting; legge til informasjon, rette noe som er feil og uttrykke sin mening. “De vil bidra til å gjøre journalistikken bedre”, sier hun. De bruker av sin tid, og de vil selvsagt ha respons og føle at bidraget blir verdsatt.

Er du interessert i å lese om programvarepakken som The Coral Project jobber med, finner du mer info på nettsiden www.coralproject.net. Her skal jeg bare kort nevne noen av attributtene, så du skjønner tegningen: Et spørreskjemaprogram, Ask, gir muligheten til å invitere leserne til deltakelse, hente ut og kurere innhold. Et søk- og analyseverktøy, Trust, er nøkkelen til dataene som genereres i kommentarfeltet og gjør det blant annet mulig å sile ut det beste - og verste. Det handler om Big Data og hvordan dra nytte av det. Talk, som ennå er på kodestadiet, skal gi helt nye muligheter for å moderere og skape en tryggere og smartere debattarena. Som moderator får du et sett av valgmuligheter; av/på med utvalgte kommentarer, av/på med blokkerte brukere, detaljert flagging, av/på med kallenavn, av/på med hyperlenker og så videre. En av de mindre subtile funksjonene som ble vist fram på ONA16 var knappen “Trolls are OFF”. Den som lever får se.

Trond Lepperød
Stavern, 17. september 2016

Se også:

ONA16 - Hva nettjournalistene snakker om nå

I lomma på Facebook

Online Comments: Dumping Ground for Trolls or Useful Tool for Readers?

It's time for you to try Ask, our latest tool https://t.co/9hAzzAnIUo pic.twitter.com/JSU2VaJko5

— The Coral Project (@coralproject) 20. september 2016

SPØRRE LESERNE: Programvaren Ask fra The Coral Project ble sluppet 20. september og kan være et alternativ til for eksempel Google Forms eller andre spørreskjemaer.