Meldingen om at motstandshelten Gunnar "Kjakan" Sønsteby (94) hadde gått bort nådde meg mens jeg satt i Oslo tinghus og fulgte rettssaken mot terrortiltalte Anders Behring Breivik. På storskjermen foran meg ser jeg det runde, uttrykksløse ansiktet til tiltalte stirre tomt foran seg mens en av de overlevende ungdommene fra Utøya gir sitt dramatiske vitnemål. På netthinnen ser jeg et annet ansikt - et markert hakeparti og oppmerksomme øyne. Det tilhører Sønsteby, og jeg minnes et møte og et intervju med ham i hans hjemby Rjukan for flere år siden. Begge har de - med ulikt fortegn - skrevet seg inn i historien om Norge, og i presserommet i rettssal 227 på tinghuset gjør jeg meg noen refleksjoner over disse motpolene. Den ene kjempet for demokratiet, den andre mot. Begge gjorde de seg bemerket med våpen og eksplosiver, den ene i forståelse og på oppdrag fra norske myndigheter i eksil, den andre trolig ikke på oppdrag for andre enn seg selv. Uskyldige liv gikk tapt i motstands