Gå til hovedinnhold

Her forlater kirkeasylantene Oslo domkirke


Etiopierne som har hatt tilhold i domkirken, har ikke fått noen løfter fra myndighetene om ny behandling av sine saker, men de er blitt lovet et møte i løpet av uken, blant annet med en representant for FNs høykommisær for flyktninger, Justisdepartementet, Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda.

- Takk til alle som har vært snille mot oss her, sa talsmannen Adane på pressekonferansen.

- Vi kom ikke hit for å plage norske myndigheter, det norske folk eller de som jobber i kirken, men for å uttrykke våre følelser, våre problemer og vår fortvilelse etter at vi ble nektet og fikk våre asylsøknader avslått og oppholdstillatelser trukker tilbake etter så mange år, het det i en uttalelse han leste opp.

- De kom hit fordi de opplevde at ingen hørte på dem. Et kirkerom er ikke et blivende sted, men vi håper vi kan bidra til at de papirløse flyktningene får hjelp til å komme ut av en uverdig situasjon, sa biskop Ole Christian Kvarme.

Les saken i Nettavisen her

Populære innlegg fra denne bloggen

22. juli-terroren - tre år etter

Minnemarkeringene direkte på Nettavisen fra klokka 10 her Slik er programmet for minnemarkeringene 22. juli 2014 - tre år etter terrorangrepene i 2011: Kl. 10:15 Minnemarkering i Regjeringskvartalet. Kl. 12:00 Gudstjeneste i Oslo domkirke. Kl. 16:00 Minnemarkering på Utøya. (Kilde: NTB) Statsminister Erna Solbergs program 22. juli 2014 AUF: Markering av 22. juli Web-TV Markering av treårsdagen direkte: Tidslinje Terrorangrepene mot regjeringskvartalet og Utøya - en tidslinje: Sagt og skrevet: 22. juli 2014: - Mine helter nå er de blinde 22. juli 2014: Etterlatte ber Solberg ta ansvar for Utøya 21. juli 2014: - Fortsatt det fineste sted i verden 21. juli 2014: Vil se stedet der sønnen ble drept på Utøya for første gang 11. juli 2014: Utøya-ofrene minnet med hjerteballonger 2. juli 2014: - Det samme tankegodset drepte min sønn på Utøya 3. juli 2014: 22. juli-terroren - tre år etter 1. juli 2014: Mange Utøya-foreldre føler seg glemt 16. juni 20

Paragrafer med en mørk historie

Historiker Johanne Bergkvist trekker inn et perspektiv i debatten om romfolk og tiggere mange skygger unna. Det gjelder vår nære historie med kriminalpolitikk mot fattigdom og den norske stats behandling av sine minoriteter. Mitt intervju med Bergkvist ble publisert i Nettavisen lørdag og utløste straks debatt i kommentarfeltet: "Det er sikkert fint å få spalteplass som historiker, men dette handler om et nåværende problem", skriver én. "Dette handler ikke om løsgjengeri, det er kynisk utnyttelse og slaveri", skriver en annen. Les saken her: - Historieløs tiggerdebatt Bergkvists brannfakkel er at hun trekker tråder fra forslaget om tiggeforbud nå til "Sigøynerparagrafen" som ble opphevet i 1956 og Løsgjengerloven som ble opphevet i 2006. Dette er paragrafer med en mørk historie. "Sigøynerparagrafen" har for eksempel en klar kobling til norsk og tysk raseteori og til nazistenes konsentrasjonsleire. Les også: Forslag om oppheve Løsgjengerl