Gå til hovedinnhold

Nå er prislappen 72 milliarder kroner

Kampflyene som Norge blant annet bruker i krigføringen i Libya skal fases helt ut før det har gått tolv år. Men prisen for å kjøpe inn nye kampfly går kraftig i været. Mandag måtte forsvarsminister Grete Faremo (Ap) forklare seg i en åpen høring i Stortingets utenriks- og forsvarskomité om hvorfor.

Her fikk komiteen høre at prislappen regjeringen nå legger til grunn for anskaffelsen av 56 fly er 61 milliarder kroner i 2011-kroner. Når det bakes inn en usikkerhet, er prislappen på 72 milliarder kroner. Det er et langt sprang fra de 18 milliarder kronene det var snakk om å bruke på 48 nye kampfly i 2008.

Forsvarsminister Grete Faremo (Ap) forklarte prisstigningen blant annet med en realprisvekset på noen av komponentene samt forventet valutautvikling. Hun sa den totale prisveksten er rundt 12 prosent.

- Det var også innenfor de marginene vi tok høyde for i anslagene i stortingsproposisjonen. Den reelle kostnadsveksten utover det som er beregnet er én milliard kroner og utgjør dermed vel 2 prosent, sa Faremo.

Les hele saken i Nettavisen her

Populære innlegg fra denne bloggen

22. juli-terroren - tre år etter

Minnemarkeringene direkte på Nettavisen fra klokka 10 her Slik er programmet for minnemarkeringene 22. juli 2014 - tre år etter terrorangrepene i 2011: Kl. 10:15 Minnemarkering i Regjeringskvartalet. Kl. 12:00 Gudstjeneste i Oslo domkirke. Kl. 16:00 Minnemarkering på Utøya. (Kilde: NTB) Statsminister Erna Solbergs program 22. juli 2014 AUF: Markering av 22. juli Web-TV Markering av treårsdagen direkte: Tidslinje Terrorangrepene mot regjeringskvartalet og Utøya - en tidslinje: Sagt og skrevet: 22. juli 2014: - Mine helter nå er de blinde 22. juli 2014: Etterlatte ber Solberg ta ansvar for Utøya 21. juli 2014: - Fortsatt det fineste sted i verden 21. juli 2014: Vil se stedet der sønnen ble drept på Utøya for første gang 11. juli 2014: Utøya-ofrene minnet med hjerteballonger 2. juli 2014: - Det samme tankegodset drepte min sønn på Utøya 3. juli 2014: 22. juli-terroren - tre år etter 1. juli 2014: Mange Utøya-foreldre føler seg glemt 16. juni 20

Paragrafer med en mørk historie

Historiker Johanne Bergkvist trekker inn et perspektiv i debatten om romfolk og tiggere mange skygger unna. Det gjelder vår nære historie med kriminalpolitikk mot fattigdom og den norske stats behandling av sine minoriteter. Mitt intervju med Bergkvist ble publisert i Nettavisen lørdag og utløste straks debatt i kommentarfeltet: "Det er sikkert fint å få spalteplass som historiker, men dette handler om et nåværende problem", skriver én. "Dette handler ikke om løsgjengeri, det er kynisk utnyttelse og slaveri", skriver en annen. Les saken her: - Historieløs tiggerdebatt Bergkvists brannfakkel er at hun trekker tråder fra forslaget om tiggeforbud nå til "Sigøynerparagrafen" som ble opphevet i 1956 og Løsgjengerloven som ble opphevet i 2006. Dette er paragrafer med en mørk historie. "Sigøynerparagrafen" har for eksempel en klar kobling til norsk og tysk raseteori og til nazistenes konsentrasjonsleire. Les også: Forslag om oppheve Løsgjengerl