Frelsesarmeen opplever økt pågang til slumstasjonen og er bekymret for at mange Oslo-barn rammes av foreldrenes dårlige økonomi.
OSLO (Nettavisen): Den relative fattigdommen i Oslo er et økende problem, viser tall fra Frelsesarmeen. Samtidig som de markerer 120 års kamp mot fattigdom, kan organisasjonen notere seg økende pågang til sine hjelpetiltak for vanskeligstilte.
Barn utestenges
Mange barn rammes når foreldrenes økonomi ikke gjør det mulig å delta i aktiviteter som jevnaldrende tar som en selvfølge.
- Hva er fattigdom i dag? Det er når Markus på 10 år som den eneste gutten i klassen ikke får være med på fotballaget fordi foreldrene ikke har råd til å betale kontingenten eller når Emma på åtte år gjemmer bursdagsinvitasjonene hun har fått på skolen fordi hun vet at det ikke er penger til å kjøpe gaver hjemme, forklarer Elin Herikstad, seksjonsleder i Frelsesarmeen i Oslo.
Slumstasjon i 120 år
120 år etter at den første slumstasjonen åpnet på Vaterland, erkjenner Frelsesarmeen at de ikke er blitt overflødige. Og de akter heller ikke å endre navnet på hjelpetiltaket. Fortsatt heter det slumstasjon, selv om noen har bedt Frelsesarmeen kalle det noe annet. Der tilbyr de matutdeling, rådgivning, selvhjelpsgrupper, fritidstilbud for barn og unge, økonomisk støtte og hjemmebesøk.
Økning på 40 prosent
Så langt i år har de hatt en økning i antall brukere på 40 prosent.
Statistikken for Oslo slumstasjon i perioden fra årsskiftet til 24. august viser at 1521 personer har fått hjelp, en økning på 47 prosent sammenlignet med samme periode i fjor.
655 barnefamilier med 1298 barn har fått hjelp. I samme periode i fjor var det 437 barnefamilier som fikk hjelp.
Etterlyser trygge sosialboliger
Midt i lokalvalgkampen setter Frelsesarmeen fingeren på et av hovedstadens ømmeste punkter. Under 120-årsmarkeringen for slumstasjonen torsdag - med flere politikere i salen - pekte Herikstad på noen konkrete utfordringer:
* Sosialhjelpen tar mest hensyn til antall barn, men for lite hensyn til hva slags sosialt liv familiene lever
* Oslo trenger flere sosialboliger som også er trygge og gode oppvekststeder for barn.
* På det private boligmarkedet er det vanskelig for sosialklienter å få innpass. Mange utleiere vil ikke godta kommunal garanti i stedet for depositum.
Oslos varaordfører Aud Kvalbein (KrF) erkjenner at kommunen har store utfordringer når det gjelder den sosial boligpolitikken. Det borgerlige byrådet har måttet tåle kritikk for at de siden 2004 har solgt unna over 900 sosialboliger og kjøpt inn langt færre.
- Trenger normale oppvekstmiljøer
- Ja, vi trenger blant annet flere og mer spredte sosialboliger. I dag er det for mange av de store kompleksene. Barn trenger normale oppvekstmiljøer der de ser at voksne går på jobb og der det er trygt å være, sier hun til Nettavisen.
Tilbakemeldingen fra Frelsesarmeen er at barn i Oslo som bor på slike belastede adresser opplever at det er vanskelig å få sove på grunn av bråk og at de opplever kriminalitet på nært hold.
- Jeg er glad for at byrådet la inn 700 millioner kroner til sosialboliger på budsjettet, sier Kvalbein.
Hun er videre opptatt av at prisnivået på fritidstilbud ikke skal utestenge mange. Her kan hun vise til en sak KrF har fått gjennomslag for i Oslo. Fra 1. august blir oppholdsbetalingen for aktivitetsskolen halvert for de med inntekt under 300.000 kroner.
Les saken i Nettavisen her
Slumstasjonene
Frelsesarmeen er en kristen organisasjon som åpnet slumstasjon i Oslo i 1891. Organiasjonens slagord er «suppe, såpe og frelse». I møte med mange muslimske trengende sier organisasjonen at deres kristne profil ikke skal ekskludere noen.
Brukerne av slumstasjonene er ifølge Frelsesarmeen mennesker i en vanskelig situasjon eller krise, mennesker som har behov for medmenneskelighet, veiledning eller praktisk bistand til å mestre hverdagen eller bedre sine livsvilkår. Det kan være enslige forsørgere, barnefamilier, minstepensjonister, innvandrere, asylsøkere, sosialhjelpsmottakere, psykisk syke.
I Oslo og Bergen opplever Frelsesarmeens slumstasjoner en økning i gruppen barnefamilier og enslige foreldre som sliter med årlig økonomi. Ved Ålesund slumstasjon har antall eldre go asylsøkere økt.
Felles for slumstasjonene er at de opplever økt pågang fra øst- og søreuropeere.
At det fortsatt er behov for slumstasjonene, 120 år etter at den første ble etablert, tar Frelsesarmeen som et bevis på at den åpne og den skjulte fattigdommen eksisterer i Norge.
(Kilde: Frelsesarmeens årsmelding for 2010 og innlegg på 120-årsmarkeringen i Oslo)
OSLO (Nettavisen): Den relative fattigdommen i Oslo er et økende problem, viser tall fra Frelsesarmeen. Samtidig som de markerer 120 års kamp mot fattigdom, kan organisasjonen notere seg økende pågang til sine hjelpetiltak for vanskeligstilte.
Barn utestenges
Mange barn rammes når foreldrenes økonomi ikke gjør det mulig å delta i aktiviteter som jevnaldrende tar som en selvfølge.
- Hva er fattigdom i dag? Det er når Markus på 10 år som den eneste gutten i klassen ikke får være med på fotballaget fordi foreldrene ikke har råd til å betale kontingenten eller når Emma på åtte år gjemmer bursdagsinvitasjonene hun har fått på skolen fordi hun vet at det ikke er penger til å kjøpe gaver hjemme, forklarer Elin Herikstad, seksjonsleder i Frelsesarmeen i Oslo.
Slumstasjon i 120 år
120 år etter at den første slumstasjonen åpnet på Vaterland, erkjenner Frelsesarmeen at de ikke er blitt overflødige. Og de akter heller ikke å endre navnet på hjelpetiltaket. Fortsatt heter det slumstasjon, selv om noen har bedt Frelsesarmeen kalle det noe annet. Der tilbyr de matutdeling, rådgivning, selvhjelpsgrupper, fritidstilbud for barn og unge, økonomisk støtte og hjemmebesøk.
Økning på 40 prosent
Så langt i år har de hatt en økning i antall brukere på 40 prosent.
Statistikken for Oslo slumstasjon i perioden fra årsskiftet til 24. august viser at 1521 personer har fått hjelp, en økning på 47 prosent sammenlignet med samme periode i fjor.
655 barnefamilier med 1298 barn har fått hjelp. I samme periode i fjor var det 437 barnefamilier som fikk hjelp.
Etterlyser trygge sosialboliger
Midt i lokalvalgkampen setter Frelsesarmeen fingeren på et av hovedstadens ømmeste punkter. Under 120-årsmarkeringen for slumstasjonen torsdag - med flere politikere i salen - pekte Herikstad på noen konkrete utfordringer:
* Sosialhjelpen tar mest hensyn til antall barn, men for lite hensyn til hva slags sosialt liv familiene lever
* Oslo trenger flere sosialboliger som også er trygge og gode oppvekststeder for barn.
* På det private boligmarkedet er det vanskelig for sosialklienter å få innpass. Mange utleiere vil ikke godta kommunal garanti i stedet for depositum.
Oslos varaordfører Aud Kvalbein (KrF) erkjenner at kommunen har store utfordringer når det gjelder den sosial boligpolitikken. Det borgerlige byrådet har måttet tåle kritikk for at de siden 2004 har solgt unna over 900 sosialboliger og kjøpt inn langt færre.
- Trenger normale oppvekstmiljøer
- Ja, vi trenger blant annet flere og mer spredte sosialboliger. I dag er det for mange av de store kompleksene. Barn trenger normale oppvekstmiljøer der de ser at voksne går på jobb og der det er trygt å være, sier hun til Nettavisen.
Tilbakemeldingen fra Frelsesarmeen er at barn i Oslo som bor på slike belastede adresser opplever at det er vanskelig å få sove på grunn av bråk og at de opplever kriminalitet på nært hold.
- Jeg er glad for at byrådet la inn 700 millioner kroner til sosialboliger på budsjettet, sier Kvalbein.
Hun er videre opptatt av at prisnivået på fritidstilbud ikke skal utestenge mange. Her kan hun vise til en sak KrF har fått gjennomslag for i Oslo. Fra 1. august blir oppholdsbetalingen for aktivitetsskolen halvert for de med inntekt under 300.000 kroner.
Les saken i Nettavisen her
Slumstasjonene
Frelsesarmeen er en kristen organisasjon som åpnet slumstasjon i Oslo i 1891. Organiasjonens slagord er «suppe, såpe og frelse». I møte med mange muslimske trengende sier organisasjonen at deres kristne profil ikke skal ekskludere noen.
Brukerne av slumstasjonene er ifølge Frelsesarmeen mennesker i en vanskelig situasjon eller krise, mennesker som har behov for medmenneskelighet, veiledning eller praktisk bistand til å mestre hverdagen eller bedre sine livsvilkår. Det kan være enslige forsørgere, barnefamilier, minstepensjonister, innvandrere, asylsøkere, sosialhjelpsmottakere, psykisk syke.
I Oslo og Bergen opplever Frelsesarmeens slumstasjoner en økning i gruppen barnefamilier og enslige foreldre som sliter med årlig økonomi. Ved Ålesund slumstasjon har antall eldre go asylsøkere økt.
Felles for slumstasjonene er at de opplever økt pågang fra øst- og søreuropeere.
At det fortsatt er behov for slumstasjonene, 120 år etter at den første ble etablert, tar Frelsesarmeen som et bevis på at den åpne og den skjulte fattigdommen eksisterer i Norge.
(Kilde: Frelsesarmeens årsmelding for 2010 og innlegg på 120-årsmarkeringen i Oslo)