Fra mange av kommunene som var med på forsøksordningen med direkte ordførervalg for fire år siden var tilbakemeldingene gode. Men nå er ordningen avviklet for godt, og denne gangen må velgere nøye seg med å velge seg et parti som i sin tur er med og velge ordfører. Slik er det over hele landet, eller? Nei, én kommune har ikke gitt helt slipp på ordningen, Nesodden i Akershus.
I Nesodden - som eneste sted - blir det parallelt med valget holdt rådgivende folkeavstemning om ordføreren? Er det lov?
Les saken i Nettavisen her
For fire år siden ble dagens ordfører i Nesodden, Christian Hintze Holm fra SV - gjenvalgt som ordfører etter direkte ønske fra velgerne. Han var en av 50 ordførere som ble valgt inn på den måten. Men da valget i 2007 var over, ble prøveordningen evaluert og lagt vekk.
- Ga ikke ønsket effekt
Konklusjonen departementet trakk etter prøveordningen, som ble avsluttet med 2007-valget, var at den ikke ga den ønskede effekten med økt valgoppslutning.
- Stortinget har sagt nei til videre forsøk og en lovfesting av ordningen med direkte ordførervalg, og det er ingen planer om å ta dette opp igjen, bekrefter statssekretær Dag-Henrik Sandbakken (Sp) i Kommunal- og regionaldepartementet overfor Nettavisen. Han sier det var et hovedønske fra Stortinget å se økt velgeroppslutning, men evalueringen viste ingen slike utslag.
- Helt lovlig på Nesodden
- De har en finurlig situasjon på Nesodden med rådgivende folkeavstemning - som er helt lovlig, men det er kommunelovens bestemmelser som skal gjelde når ordfører velges av det nye kommunestyrets representanter, understreker statssekretæren.
Reglene er som følger: Først skal det nyvalgte kommunestyret velge formannskap etter forholdstallsprinsippet eller ved flertallsvalg. Så skal det velges en ordfører ut fra formannskapets faste medlemmer. Ofte, men ikke alltid, er det det største partiet som får ordføreren.
Sandbakken sier alle kommuner som ønsker det i prinsippet kan gjøre som Nesodden å avholde rådgivende folkeavstemning om ordfører. Velgerne har også den muligheten at de kan uttrykke sine sympatier for kandidater fra andre partier ved å føre opp såkalte slengere på valglista. Hvis én person får mange slike personlige stemmer, er det noe det nye kommunestyret kan velge å ta hensyn til når det skal velge ordfører.
Mener flere bør gjøre som Nesodden
SVs Heikki Holmås, leder i kommunal- og forvaltningskomiteen på Stortinget, synes eksempelet Nesodden bør inspirere flere kommuner i landet.
- Jeg personlig synes det er veldig spennende det de gjør der med rådgivende folkeavstemning om ordfører. Jeg synes kommunene i større grad bør benytte seg av muligheten til folkeavstemninger. Det bidrar til engasjement og mer direkte demokrati, og det er en modell jeg vil oppfordre flere kommuner til å ta i bruk, sier han.
- En god ordning
Gjermund Hagesæter (Frp), nestleder i komiteen går lenger og sier prøveordningen med direkte ordførervalg burde bli en permanent ordning.
- Ja, dette var en god og fornuftig ordning som ga mer demokrati og engasjement på lokalplan og mer folkestyre. Vi mener det burde være opp til kommunene selv å bestemme om det skulle være direktevalg på ordfører eller ikke.
Hun ble valgt direkte
Kvam-ordfører Astrid Farestveit Selsvold fra Arbeiderpartiet var en av dem som ble sittende i ordførerstolen takket være prøveordningen med direkte ordførervalg. Kanskje hadde hun likevel blitt ordfører, men med direkte ordførervalg, var det velgerne selv som plasserte henne der. Men Selsvold er tilfreds med at det ble med prøveordningen.
- Det var en fantastisk opplevelse å få den feedbacken fra innbyggerne, men det gunstigste - mener jeg - er å vite at du har skikkelig ryggdekning i kommunestyret. Det er da du får gjennomført politikken, sier hun til Nettavisen.
Hun peker på at ordningen med direktevalg av ordfører også ga noen snodige utslag, som at ordføreren i Risør - Knut Henning Thygesen fra RV - ikke har noen partifeller å støtte seg på i kommunestyret.
- Jeg forstår at folk synes det kan være et paradoks at partiet de har stemt på ikke får ordføreren selv om det har fått flest stemmer, men slik er det. De fleste partier setter ned en forhandlingsdelegasjon, og så blir det en hestehandel om ordførervervet og andre poster. I Kvam har det alltid vært slik at man må gå i allianse med både to og tre andre partier, sier hun. Selsvold sier den lokale valgkampen i 2007 bar preg av at det var direkte ordførervalg - uten at hun vil si at det i seg selv var problematisk.
- Men det ble en mer personpreget valgkamp, og selv var jeg eneste kvinne blant seks kandidater. Fra media kom spørsmål som «Hva mener du at du kan bidra med» mer enn hva vil «dere» gjøre. Astrid Farestveit Selsvold stiller ikke opp til valg på kommunestyrelista denne gangen, men derimot på fylkestingslista.
I Nesodden - som eneste sted - blir det parallelt med valget holdt rådgivende folkeavstemning om ordføreren? Er det lov?
Les saken i Nettavisen her
For fire år siden ble dagens ordfører i Nesodden, Christian Hintze Holm fra SV - gjenvalgt som ordfører etter direkte ønske fra velgerne. Han var en av 50 ordførere som ble valgt inn på den måten. Men da valget i 2007 var over, ble prøveordningen evaluert og lagt vekk.
- Ga ikke ønsket effekt
Konklusjonen departementet trakk etter prøveordningen, som ble avsluttet med 2007-valget, var at den ikke ga den ønskede effekten med økt valgoppslutning.
- Stortinget har sagt nei til videre forsøk og en lovfesting av ordningen med direkte ordførervalg, og det er ingen planer om å ta dette opp igjen, bekrefter statssekretær Dag-Henrik Sandbakken (Sp) i Kommunal- og regionaldepartementet overfor Nettavisen. Han sier det var et hovedønske fra Stortinget å se økt velgeroppslutning, men evalueringen viste ingen slike utslag.
- Helt lovlig på Nesodden
- De har en finurlig situasjon på Nesodden med rådgivende folkeavstemning - som er helt lovlig, men det er kommunelovens bestemmelser som skal gjelde når ordfører velges av det nye kommunestyrets representanter, understreker statssekretæren.
Reglene er som følger: Først skal det nyvalgte kommunestyret velge formannskap etter forholdstallsprinsippet eller ved flertallsvalg. Så skal det velges en ordfører ut fra formannskapets faste medlemmer. Ofte, men ikke alltid, er det det største partiet som får ordføreren.
Sandbakken sier alle kommuner som ønsker det i prinsippet kan gjøre som Nesodden å avholde rådgivende folkeavstemning om ordfører. Velgerne har også den muligheten at de kan uttrykke sine sympatier for kandidater fra andre partier ved å føre opp såkalte slengere på valglista. Hvis én person får mange slike personlige stemmer, er det noe det nye kommunestyret kan velge å ta hensyn til når det skal velge ordfører.
Mener flere bør gjøre som Nesodden
SVs Heikki Holmås, leder i kommunal- og forvaltningskomiteen på Stortinget, synes eksempelet Nesodden bør inspirere flere kommuner i landet.
- Jeg personlig synes det er veldig spennende det de gjør der med rådgivende folkeavstemning om ordfører. Jeg synes kommunene i større grad bør benytte seg av muligheten til folkeavstemninger. Det bidrar til engasjement og mer direkte demokrati, og det er en modell jeg vil oppfordre flere kommuner til å ta i bruk, sier han.
- En god ordning
Gjermund Hagesæter (Frp), nestleder i komiteen går lenger og sier prøveordningen med direkte ordførervalg burde bli en permanent ordning.
- Ja, dette var en god og fornuftig ordning som ga mer demokrati og engasjement på lokalplan og mer folkestyre. Vi mener det burde være opp til kommunene selv å bestemme om det skulle være direktevalg på ordfører eller ikke.
Hun ble valgt direkte
Kvam-ordfører Astrid Farestveit Selsvold fra Arbeiderpartiet var en av dem som ble sittende i ordførerstolen takket være prøveordningen med direkte ordførervalg. Kanskje hadde hun likevel blitt ordfører, men med direkte ordførervalg, var det velgerne selv som plasserte henne der. Men Selsvold er tilfreds med at det ble med prøveordningen.
- Det var en fantastisk opplevelse å få den feedbacken fra innbyggerne, men det gunstigste - mener jeg - er å vite at du har skikkelig ryggdekning i kommunestyret. Det er da du får gjennomført politikken, sier hun til Nettavisen.
Hun peker på at ordningen med direktevalg av ordfører også ga noen snodige utslag, som at ordføreren i Risør - Knut Henning Thygesen fra RV - ikke har noen partifeller å støtte seg på i kommunestyret.
- Jeg forstår at folk synes det kan være et paradoks at partiet de har stemt på ikke får ordføreren selv om det har fått flest stemmer, men slik er det. De fleste partier setter ned en forhandlingsdelegasjon, og så blir det en hestehandel om ordførervervet og andre poster. I Kvam har det alltid vært slik at man må gå i allianse med både to og tre andre partier, sier hun. Selsvold sier den lokale valgkampen i 2007 bar preg av at det var direkte ordførervalg - uten at hun vil si at det i seg selv var problematisk.
- Men det ble en mer personpreget valgkamp, og selv var jeg eneste kvinne blant seks kandidater. Fra media kom spørsmål som «Hva mener du at du kan bidra med» mer enn hva vil «dere» gjøre. Astrid Farestveit Selsvold stiller ikke opp til valg på kommunestyrelista denne gangen, men derimot på fylkestingslista.