Gå til hovedinnhold

Utøya - i drapsmannens fotspor



HER SKJEDDE DET: Kartet viser noen av bygningene og stedene som var sentrale på og ved Utøya 22. juli. A: Fergeleiet på landsiden der gjerningsmannen gikk om bord i MS Thorbjørn. B: Steinbrygga på Utvika camping der mange av de overlevende ble reddet i land. C. Hovedhuset på Utøya. D: Kafebygget. E: Pumpehuset. F: Skolestua. G: Nakenodden. Det røde merket viser området hvor Anders Behring Breivik ble pågrepet. Foto: Nettavisen/Google Maps


Dette er bygningene og stedene på Utøya som står sentralt etter hendelsene 22. juli.

Mandag 3. oktober gikk vi i land på Utøya. 73 dager etter terrorangrepene var det medienes tur til å se åstedet for massakren. Rundt 180 pressefolk var påmeldt til turen.
Vi kom til den lille øya i Tyrifjorden på en mild, men klar høstdag. Bladene hadde gulnet på bjørketrærne og myket opp inntrykket av mørk furuskog. Vi ble ferget over i to båter. Noen gikk i land på fergekaia i strandkanten foran det hvite hovedhuset med «Utøya» og AUFs emblem over inngangen. Det er bygningene på dette tunet du ser når du kjører forbi Utøya på E16. Andre gikk i land i Bolsjevika på øyas nordende, der du har utsikt til Storøya, der beredskapstroppen rykket ut fra.


Les saken i Nettavisen her



Der de første skuddene falt
Fra hovedhuset, der de første skuddet/skuddene falt, gikk vi opp bakken mellom stabburet og låven til den såkalte LO-toppen. Det er når vi kommer over denne bakken vi ser det store, mørke kafébygget midt på øya med teltplassen i skråningen ned mot sør.

Plakat fra sommerleiren
På kafébygget hang det fortsatt oppslag om årets sommerleir. «Middag serveres mellom kl. 12.30 og 14.00. Kveldsmat serveres mellom kl 17.30 og 19.00», sto det på en plakat på ytterveggen. På en annen plakat sto programmet for fredag 22. juli listet opp. Fra klokka 18 var det fotball- og volleyballturneringer. Anders Behring Breivik gikk i land på øya klokka 17.08.

Kulehull
Det er ved første øyekast ingen fysiske spor etter gjerningsmannens terrortokt 22. juli, men ser du nøyere etter, dukker de opp. Inne i kafébygget er det synlige kulehull i veggene. Øya er kanskje den samme, og det er vanskelig og kanskje umulig for utenforstående å forestille seg grusomhetene. Men her inne kommer vissheten om at det faktisk har skjedd: Anders Behring Breivik gikk med forsett rundt og drepte for fote. AUFs sommerleir med nær 600 deltakere ble forvandlet til et helvete. Det var lyden av skudd, skrik og rop om hjelp. Det var ungdom som løp gjennom skogen, som forsøkte å finne gjemmesteder og som kastet seg i vannet. Det er fortsatt ikke til å begripe. Men inne i kafébygget sitter terroren ennå i veggene.

Her reddet 47 livet
I skråningen nedenfor bygget ligger teltplassen. Her gikk gjerningsmannen rundt fra telt til telt og skjøt. Vi fortsetter over plassen og inn i skogen. Snart er vi inne på Kjærlighetsstien som går langs hele øyas vestside. Mange steder er det overhengende klipper rett ned mot vannet. Vi går sørover og kommer etter hvert til den såkalte skolestua. Her gjemte 47 ungdommer og folk fra leirens sanitetsstab, medlemmer av Norsk Folkehjelp, seg. De stengte og barrikaderte døra og vinduene. De som var der har fortalt at gjerningsmannen var utenfor og forsøkte å komme seg inn, men ga opp. Han skjøt gjennom døra, men uten at noen ble skadet.
De som lå inne i skolestua ble reddet, men like i nærheten lå flere døde da politiet pågrep Anders Behring Breivik. Han ble pågrepet her mellom skolestua og Nakenodden, helt på sørspissen av øya. Her går det flate svaberg ned til vannet. I minuttene før han ble pågrepet, sto Breivik her i vannkanten og skjøt.

Gjemte seg bak pumpehuset
Vi går stien tilbake, helt til nordspissen av øya og kommer til pumpehuset ikke langt fra Bolsjevika. Ved pumpehuset kan du gå ned til vannet på noen berg. Her er det mulig å ligge i skjul for dem som går på stien. Noen gjorde det - og overlevde. Men også her ble mange drept. Politiet har ikke bekreftet tallet, men 13 personer skal ha blitt funnet drept her.

Minnesteinen på Utvika
Når befaringen på Utøya er over, blir vi fraktet over til landsiden igjen med ferga MS «Thorbjørn». Vi bestemmer oss for å stoppe på Utvika camping på veien tilbake. Vi går ut på steinbrygga der vi har Utøya midt imot, bare 600 til 800 meter unna. Her står det en minnestein med ordene som gikk verden rundt og ga uttrykk for håp i all fortvilelsen: «Når en mann kan vise så mye hat, tenk på så mye kjærlighet vi kan vise sammen». Det var her campinggjester og fastboende tok i land rundt 250 overlevende. De hadde lagt på svøm og blitt plukket opp i båter. Flere var hardt skadd.

Da Anders Behring Breivik ble pågrepet etter én time og 19 minutter på Utøya, var det ingen som hadde oversikt over hvor mange han hadde drept og skadet. Nå vet vi det. 69 personer døde på Utøya eller av skadene de ble påført der. 66 ble skadd. Sammen med bombeangrepet mot Regjeringskvartalet, tok terrorangrepene 22. juli livet av i alt 77 mennesker.


Andre saker om Utøya og terrorangrepene 22.  juli:


Han vil ikke tilbake til Utøya (Nettavisen, 5. oktober)


- Kjenner flere som ikke vil tilbake (Nettavisen, 3. oktober)


Her er sporene etter terroren (Nettavisen, 3. oktober)


Terrorregning passerer én milliard kroner (Nettavisen,  30. september)


Fikk terrortips om Breivik i mars (Nettavisen, 26. august)


Per Sandberg: - Noe har sviktet (Nettavisen, 26. august)


- PST-sjefen har ikke kontroll (Nettavisen, 9. august)


Breivik ønsker å møte i retten (Nettavisen, 16. august)









Populære innlegg fra denne bloggen

22. juli-terroren - tre år etter

Minnemarkeringene direkte på Nettavisen fra klokka 10 her Slik er programmet for minnemarkeringene 22. juli 2014 - tre år etter terrorangrepene i 2011: Kl. 10:15 Minnemarkering i Regjeringskvartalet. Kl. 12:00 Gudstjeneste i Oslo domkirke. Kl. 16:00 Minnemarkering på Utøya. (Kilde: NTB) Statsminister Erna Solbergs program 22. juli 2014 AUF: Markering av 22. juli Web-TV Markering av treårsdagen direkte: Tidslinje Terrorangrepene mot regjeringskvartalet og Utøya - en tidslinje: Sagt og skrevet: 22. juli 2014: - Mine helter nå er de blinde 22. juli 2014: Etterlatte ber Solberg ta ansvar for Utøya 21. juli 2014: - Fortsatt det fineste sted i verden 21. juli 2014: Vil se stedet der sønnen ble drept på Utøya for første gang 11. juli 2014: Utøya-ofrene minnet med hjerteballonger 2. juli 2014: - Det samme tankegodset drepte min sønn på Utøya 3. juli 2014: 22. juli-terroren - tre år etter 1. juli 2014: Mange Utøya-foreldre føler seg glemt 16. juni 20

Paragrafer med en mørk historie

Historiker Johanne Bergkvist trekker inn et perspektiv i debatten om romfolk og tiggere mange skygger unna. Det gjelder vår nære historie med kriminalpolitikk mot fattigdom og den norske stats behandling av sine minoriteter. Mitt intervju med Bergkvist ble publisert i Nettavisen lørdag og utløste straks debatt i kommentarfeltet: "Det er sikkert fint å få spalteplass som historiker, men dette handler om et nåværende problem", skriver én. "Dette handler ikke om løsgjengeri, det er kynisk utnyttelse og slaveri", skriver en annen. Les saken her: - Historieløs tiggerdebatt Bergkvists brannfakkel er at hun trekker tråder fra forslaget om tiggeforbud nå til "Sigøynerparagrafen" som ble opphevet i 1956 og Løsgjengerloven som ble opphevet i 2006. Dette er paragrafer med en mørk historie. "Sigøynerparagrafen" har for eksempel en klar kobling til norsk og tysk raseteori og til nazistenes konsentrasjonsleire. Les også: Forslag om oppheve Løsgjengerl