Gå til hovedinnhold

Seierstad frifunnet i lagmannsretten

Forfatteren Åsne Seierstad er frifunnet i lagmannsretten for krenkelse av privatlivets fred i saken mot Suraia Rais, kona til Shah Muhammad Rais - kjent som bokhandleren i Kabul.

Advokat Per Danielsen - som representerer ekteparet Rais - kaller dommen naiv, partisk, kvinneundertrykkende og urettferdig fordi retten har valgt å tro mer på Seierstad enn Suraia Rais. Han sier dommen vil bli anket.

- Suraia Rais og hennes mann er selvsagt skuffet over dommen, men håper at Høyesterett vil komme til et annet resultat, sier Danielsen til Nettavisen.

- Dette er en gledelig dom for Seierstad og en fullstendig reversering av dommen i tingretten. Lagmannsretten har kommet til at Seierstads forklaring er den mest sannsynlige og at det som står i boken er sant, sier Seierstads advokat Cato Schiøtz til Nettavisen.

Han sier bare vil avvente og se hva Høyesteretts ankeutvalg sier om en ny runde

Les saken i Nettavisen her

Populære innlegg fra denne bloggen

22. juli-terroren - tre år etter

Minnemarkeringene direkte på Nettavisen fra klokka 10 her Slik er programmet for minnemarkeringene 22. juli 2014 - tre år etter terrorangrepene i 2011: Kl. 10:15 Minnemarkering i Regjeringskvartalet. Kl. 12:00 Gudstjeneste i Oslo domkirke. Kl. 16:00 Minnemarkering på Utøya. (Kilde: NTB) Statsminister Erna Solbergs program 22. juli 2014 AUF: Markering av 22. juli Web-TV Markering av treårsdagen direkte: Tidslinje Terrorangrepene mot regjeringskvartalet og Utøya - en tidslinje: Sagt og skrevet: 22. juli 2014: - Mine helter nå er de blinde 22. juli 2014: Etterlatte ber Solberg ta ansvar for Utøya 21. juli 2014: - Fortsatt det fineste sted i verden 21. juli 2014: Vil se stedet der sønnen ble drept på Utøya for første gang 11. juli 2014: Utøya-ofrene minnet med hjerteballonger 2. juli 2014: - Det samme tankegodset drepte min sønn på Utøya 3. juli 2014: 22. juli-terroren - tre år etter 1. juli 2014: Mange Utøya-foreldre føler seg glemt 16. juni 20

Paragrafer med en mørk historie

Historiker Johanne Bergkvist trekker inn et perspektiv i debatten om romfolk og tiggere mange skygger unna. Det gjelder vår nære historie med kriminalpolitikk mot fattigdom og den norske stats behandling av sine minoriteter. Mitt intervju med Bergkvist ble publisert i Nettavisen lørdag og utløste straks debatt i kommentarfeltet: "Det er sikkert fint å få spalteplass som historiker, men dette handler om et nåværende problem", skriver én. "Dette handler ikke om løsgjengeri, det er kynisk utnyttelse og slaveri", skriver en annen. Les saken her: - Historieløs tiggerdebatt Bergkvists brannfakkel er at hun trekker tråder fra forslaget om tiggeforbud nå til "Sigøynerparagrafen" som ble opphevet i 1956 og Løsgjengerloven som ble opphevet i 2006. Dette er paragrafer med en mørk historie. "Sigøynerparagrafen" har for eksempel en klar kobling til norsk og tysk raseteori og til nazistenes konsentrasjonsleire. Les også: Forslag om oppheve Løsgjengerl