Gå til hovedinnhold

Jubelår for deg som ser mot stjernene

Meteorsvermer, Venuspassasjen, Mars-landing og fortsatt jakt på eksoplaneter og spor av liv i rommet. 2012 blir et begivenhetsrikt år for deg med blikket vendt mot verdensrommet.

Astrofysiker Knut Jørgen Røed Ødegaard har store forventninger til 2012.

Les mer på Astroevents.no

- Allerede fire dager inn i nyåret får vi et ekte, kosmisk nyttårsfyrverkeri. Men høydepunktene av verdenshistorisk kaliber kommer 6. juni med den siste Venuspassasjen i vår tid og 6. august med landingen av et avansert laboratorium på Mars, sier kjendisastronomen.

Les saken i Nettavisen her

Venuspassasjen er når planeten Venus seiler over solskiva som en sort flekk. Det er slett ikke hverdagskost, for å si det forsiktig. Riktignok hadde vi en slik passasje i 2004, men når det gjentar seg i år er det langt over 100 år til neste gang.

- Så hvis du ikke benytter anledningen nå, er toget gått, sier Røed Ødegaard og betegner Venuspassasjen som et helt uvanlig skue. Seks timer tar det Venus å vandre over solskiva fra vårt ståsted her på jorda. Har du på deg solformørkelsesbriller kan du følge den sorte flekken.

- Selv kommer jeg høyst sannsynlig til å befinne meg et sted i Nord-Norge, sier Røed Ødegaard, som leder et prosjekt i regi av naturfagsenteret ved Universitetet i Oslo. De skal forsøke å legge til rette for dem som vil oppleve Venuspassasjen nærmest fra orkesterplass.

- Hele Europa ser mot Norge når det gjelder Venuspassasjen. Nord-Skandinavia er det eneste stedet i Europa hvor denne begivenheten kan oppleves i sin helhet.

Om du ikke vil ut og myse mot sola 6. juni, blir det også mulig å følge Venus-passasjen fra direkte web-sendinger.

Venuspassasjer inntreffer i par med åtte års mellomrom. Dette er altså siste sjanse av to i vår levetid. Neste gang skjer det i desember 2117.

Røed Ødegaard peker på at Venuspassasjen er mer enn et fantastisk skue. Det er også en levende demonstrasjon av metoden som kanskje vil gi oss beviset på om det finnes livsformer på andre planeter.

I jakten på såkalte eksoplaneter, planeter som kretser rundt en sol i et annet solsystem, skjer det stadig nye oppdagelser. I desember kunngjorde astronomene at de har oppdaget to jordlignende planeter rundt en sol som ligner vår egen. Den ene planeten er litt mindre enn jorda, den andre litt større.

Det som skjer under Venuspassasjen er at litt sollys passerer gjennom de ytre delene av planetens atmosfære. Det gir en pekepinn om hvilke stoffer som finnes der. Og på samme måte studerer man planeter rundt fjerne stjerner.

- Finner man større mengder fritt oksygen eller ozon i atmosfæren på en jordlignende planet i en beboelig sone, vil det være et sikkert bevis på livsformer, sier Røed Ødegaard.

Han forteller at eksoplanetene blant annet studeres fra romobservatoriet Kepler. Det er ventet at dette vil gjøre svært interessante funn også i 2012.

Røed Ødegaard er minst like spent med tanke på romfartøyet som nå er underveis til Mars med laboratoriet Curiosity. Går alt etter planen, lander det på den røde planeten 6. august.

- Det blir ekstremt nervepirrende, sier han.

Også her knyttes det forventninger til letingen etter spor av liv.

- Går denne ekspedisjonen som planlagt, vil man kunne starte arbeidet med å undersøke jordsmonnet på Mars og se etter spor av livsformer, sier han.

Les mer på Mars Science Laboratory her

Venuspassasjen og Mars-ferden er to store begivenheter som krydres av flere andre hendelser kjendisastronomen mener det er vel verdt å få med seg, blant annet meteorsvermen Perseidene i august og meteorsvermen Geminidene i desember.

Og for de tallinteresserte, nevner han også at årets vintersolverv inntreffer klokka 21.12 og altså på datoen 21.12.12.

Dette kan du oppleve i 2012

4. januar: Nyttårsfyrverkeri, en av årets kraftigste meteorsvermer

21. mai: Mini midnattssolformørkelse i Nord-Norge

6. juni: Venuspassasje

6. august: Laboratoriet Curiosity lander på Mars for å lete etter spor av livsformer

12. august: Høydepunktet i meteorsvermen Perseidene

13. desember: Høydepunktet i meteorsvermen Geminidene

Se video om Venuspassasjen fra Université de Tolouse under

<h2>Le retour de Vénus</h2><p>Dites -nous on ou la planète Vénus est de retour dans le ciel du soir chercher là cette semaine au crépuscule dans la direction où ses couchers de soleil , et vous découvrirez facilement cet astre est insolent se après le soleil et la Lune . L'astre le plus brillant du ciel . Il y a plusieurs raisons à cela : d'abord Vénus , c'est la planète la plus proche de la terre . Elle est parfois à moins de 50 millions de kilomètres de nous en ce moment la distance et de 0,80 millions de kilomètres Vénus . C'est également une planète de belle taille , son diamètre . C'est à peu près celui de la terre et surtout venu recouverte d'une épaisse couche de nuages qui renvoie très bien la lumière du soleil . Parfois depuis la terre , Vénus se passent devant le disque solaire . Le dernier passage Vénus s' devant le soleil a eu lieu en 2000 cas le prochain aura lieu le 6 juin 2012 . Ce sera l'événement astronomique de l'année . Ne le ratez pas car il vous faudrait attendre le mois de décembre 2117 pour revoir cette scène </p>

(Kilde: AstroEvents.no)

Populære innlegg fra denne bloggen

22. juli-terroren - tre år etter

Minnemarkeringene direkte på Nettavisen fra klokka 10 her Slik er programmet for minnemarkeringene 22. juli 2014 - tre år etter terrorangrepene i 2011: Kl. 10:15 Minnemarkering i Regjeringskvartalet. Kl. 12:00 Gudstjeneste i Oslo domkirke. Kl. 16:00 Minnemarkering på Utøya. (Kilde: NTB) Statsminister Erna Solbergs program 22. juli 2014 AUF: Markering av 22. juli Web-TV Markering av treårsdagen direkte: Tidslinje Terrorangrepene mot regjeringskvartalet og Utøya - en tidslinje: Sagt og skrevet: 22. juli 2014: - Mine helter nå er de blinde 22. juli 2014: Etterlatte ber Solberg ta ansvar for Utøya 21. juli 2014: - Fortsatt det fineste sted i verden 21. juli 2014: Vil se stedet der sønnen ble drept på Utøya for første gang 11. juli 2014: Utøya-ofrene minnet med hjerteballonger 2. juli 2014: - Det samme tankegodset drepte min sønn på Utøya 3. juli 2014: 22. juli-terroren - tre år etter 1. juli 2014: Mange Utøya-foreldre føler seg glemt 16. juni 20

Paragrafer med en mørk historie

Historiker Johanne Bergkvist trekker inn et perspektiv i debatten om romfolk og tiggere mange skygger unna. Det gjelder vår nære historie med kriminalpolitikk mot fattigdom og den norske stats behandling av sine minoriteter. Mitt intervju med Bergkvist ble publisert i Nettavisen lørdag og utløste straks debatt i kommentarfeltet: "Det er sikkert fint å få spalteplass som historiker, men dette handler om et nåværende problem", skriver én. "Dette handler ikke om løsgjengeri, det er kynisk utnyttelse og slaveri", skriver en annen. Les saken her: - Historieløs tiggerdebatt Bergkvists brannfakkel er at hun trekker tråder fra forslaget om tiggeforbud nå til "Sigøynerparagrafen" som ble opphevet i 1956 og Løsgjengerloven som ble opphevet i 2006. Dette er paragrafer med en mørk historie. "Sigøynerparagrafen" har for eksempel en klar kobling til norsk og tysk raseteori og til nazistenes konsentrasjonsleire. Les også: Forslag om oppheve Løsgjengerl