Gå til hovedinnhold

Solberg angrer ikke på utvisningsvedtaket

- Jeg angrer ikke på utvisningsvedtaket, sa Erna Solberg til pressen etter å ha vitnet i rettssaken mot mulla Krekar.

Les hele saken i Nettavisen

Mullah Krekar - eller Najmuddin Faraj Ahmad, som han egentlig heter - er tiltalt blant annet for å ha truet Solberg på livet. Hun var ansvarlig statsråd da Norge besluttet at Krekar skulle utvises fra landet.

Erna Solberg

Det var under et møte i Oslo med internasjonal presse 10. juni 2010 at Krekar ifølge tiltalen blant annet sa dette: «Erna Solberg sier, kast ut mulla Krekar til døden, hun skal betale prisen for det. Hun skal betale prisen for det av eget ånd (liv). Hvem som tar livet hennes, vet jeg ikke. Al-Qaida, Ansar al-Islam, mine slektninger, barna mine, jeg vet ikke. Jeg vet ikke hvem. Men hun skal betale prisen sin».

- Jeg har ikke truet henne eller noen andre. Jeg har kun sagt at jeg ikke vet hva slags motreaksjoner som vil komme. Det jeg har sagt er en analyse. Noe kan skje, men det hende at det ikke skjer, sa Krekar da Solberg var ferdig med sitt vitnemål.

Populære innlegg fra denne bloggen

22. juli-terroren - tre år etter

Minnemarkeringene direkte på Nettavisen fra klokka 10 her Slik er programmet for minnemarkeringene 22. juli 2014 - tre år etter terrorangrepene i 2011: Kl. 10:15 Minnemarkering i Regjeringskvartalet. Kl. 12:00 Gudstjeneste i Oslo domkirke. Kl. 16:00 Minnemarkering på Utøya. (Kilde: NTB) Statsminister Erna Solbergs program 22. juli 2014 AUF: Markering av 22. juli Web-TV Markering av treårsdagen direkte: Tidslinje Terrorangrepene mot regjeringskvartalet og Utøya - en tidslinje: Sagt og skrevet: 22. juli 2014: - Mine helter nå er de blinde 22. juli 2014: Etterlatte ber Solberg ta ansvar for Utøya 21. juli 2014: - Fortsatt det fineste sted i verden 21. juli 2014: Vil se stedet der sønnen ble drept på Utøya for første gang 11. juli 2014: Utøya-ofrene minnet med hjerteballonger 2. juli 2014: - Det samme tankegodset drepte min sønn på Utøya 3. juli 2014: 22. juli-terroren - tre år etter 1. juli 2014: Mange Utøya-foreldre føler seg glemt 16. juni 20

Paragrafer med en mørk historie

Historiker Johanne Bergkvist trekker inn et perspektiv i debatten om romfolk og tiggere mange skygger unna. Det gjelder vår nære historie med kriminalpolitikk mot fattigdom og den norske stats behandling av sine minoriteter. Mitt intervju med Bergkvist ble publisert i Nettavisen lørdag og utløste straks debatt i kommentarfeltet: "Det er sikkert fint å få spalteplass som historiker, men dette handler om et nåværende problem", skriver én. "Dette handler ikke om løsgjengeri, det er kynisk utnyttelse og slaveri", skriver en annen. Les saken her: - Historieløs tiggerdebatt Bergkvists brannfakkel er at hun trekker tråder fra forslaget om tiggeforbud nå til "Sigøynerparagrafen" som ble opphevet i 1956 og Løsgjengerloven som ble opphevet i 2006. Dette er paragrafer med en mørk historie. "Sigøynerparagrafen" har for eksempel en klar kobling til norsk og tysk raseteori og til nazistenes konsentrasjonsleire. Les også: Forslag om oppheve Løsgjengerl