Gå til hovedinnhold

I dette forsamlingslokalet ble rundt 1000 mennesker drept en kveld for 18 år siden


Anslagsvis 1000 mennesker ble drept i dette bygget tilhørende den katolske kirken mens den tiltalte 47-åringen satt utenfor.

Les saken i Nettavisen

Torsdag 14. april 1994 i Kibungo øst i Rwanda: Rundt 1200 livredde mennesker har søkt tilflukt på et område som tilhører Den katolske kirkes bispesete, Economat og Saint Joseph senter.

De blir omringet og angrepet med skytevåpen, håndgranater, macheter, klubber og stokker.
De som angriper er militsgruppen Interahamwe, politiet, militæret og sivile.

Da det er blitt kveld er rundt 1000 personer drept.

Onsdag 26. september 2012 i Oslo tinghus: En 47 år gammel firebarnsfar bosatt i Bergen sitter på tiltalebenken og forsøker å gjenfortelle det som skjedde denne ettermiddagen og kvelden.

Den omfattende tiltalen mot ham sier at han medvirket blant annet til disse drapene og dermed hadde en deltakende rolle i det store folkemordet i Rwanda i april 1994, et folkemord som til slutt talte mellom en halv og én million døde.

Påtalemyndigheten mener 47-åringen var med på å planlegge drap, at han beodret drap og deltok i organiseringen av drap.

Selv har han en helt annen versjon. I retten fortalte han sakte og rolig og i korte setninger hvordan han og en venn ble tvunget med av militsen.

- Vi ble tvunget til å være med til Economat. De var mange, over 100, og de hadde skytevåpen. Vi hadde ikke noe valg. Vi gikk hele veien, og det eneste jeg hadde i hodet var hvordan vi skulle klare å rømme fra dem, sa tiltalte i tolkens oversettelse.

- Så du hva som skjedde? ville rettens administrator, tingrettsdommer Jonas Madsø, vite.

- Nei, jeg så ikke hva som skjedde, for jeg var ikke med inn på Economat.

- Du så ikke at noen ble drept eller skadet?

- Vi så ingenting fra der vi satt.

- Hvor lenge ble dere sittende der?

- Vi satt der lenge, til det var sen kveld og de var ferdige.

- Hva var det som skjedde?

- Man kunne høre våpen og håndgranater, man kunne høre hva som skjedde. De holdt på med å drepe folk, svarte tiltalte på noen av dommerens spørsmål.

Da skytingen opphørte og drepingen åpenbart var over, gikk de to hjem. Tiltalte sa i retten at han tror drapene på Economat pågikk fra klokka 15 til 18.30.

Dette er tiltalen

47-åringen er tiltalt etter straffelovens paragraf 233, første og annet ledd, for med overlegg å ha forvoldt en annens død, og det foreligger særdeles skjerpende omstendigheter, eller å ha medvirket til dette.
I tiden fra omkring 6. til 23. april 1994 i Kibungo i Rwanda skal han ifølge tiltalen ha medvirket, etter forutgående overveielser, til drap av et meget stort antall mennesker, anslagsvis 2000.
De drepte tilhørte hovedsaklig den etniske gruppen tutsi, og drapene var en del av folkemordet i Rwanda hvor et sted mellom 500.000 og 1.000.000 mennesker døde, herunder kvinner, barn og eldre.

Mer om folkemordet i Rwanda: United Human Rights Council, Wikipedia, Genocide Archive Rwanda.




Vis Drapene i Kibungo i et større kart

Populære innlegg fra denne bloggen

22. juli-terroren - tre år etter

Minnemarkeringene direkte på Nettavisen fra klokka 10 her Slik er programmet for minnemarkeringene 22. juli 2014 - tre år etter terrorangrepene i 2011: Kl. 10:15 Minnemarkering i Regjeringskvartalet. Kl. 12:00 Gudstjeneste i Oslo domkirke. Kl. 16:00 Minnemarkering på Utøya. (Kilde: NTB) Statsminister Erna Solbergs program 22. juli 2014 AUF: Markering av 22. juli Web-TV Markering av treårsdagen direkte: Tidslinje Terrorangrepene mot regjeringskvartalet og Utøya - en tidslinje: Sagt og skrevet: 22. juli 2014: - Mine helter nå er de blinde 22. juli 2014: Etterlatte ber Solberg ta ansvar for Utøya 21. juli 2014: - Fortsatt det fineste sted i verden 21. juli 2014: Vil se stedet der sønnen ble drept på Utøya for første gang 11. juli 2014: Utøya-ofrene minnet med hjerteballonger 2. juli 2014: - Det samme tankegodset drepte min sønn på Utøya 3. juli 2014: 22. juli-terroren - tre år etter 1. juli 2014: Mange Utøya-foreldre føler seg glemt 16. juni 20

Paragrafer med en mørk historie

Historiker Johanne Bergkvist trekker inn et perspektiv i debatten om romfolk og tiggere mange skygger unna. Det gjelder vår nære historie med kriminalpolitikk mot fattigdom og den norske stats behandling av sine minoriteter. Mitt intervju med Bergkvist ble publisert i Nettavisen lørdag og utløste straks debatt i kommentarfeltet: "Det er sikkert fint å få spalteplass som historiker, men dette handler om et nåværende problem", skriver én. "Dette handler ikke om løsgjengeri, det er kynisk utnyttelse og slaveri", skriver en annen. Les saken her: - Historieløs tiggerdebatt Bergkvists brannfakkel er at hun trekker tråder fra forslaget om tiggeforbud nå til "Sigøynerparagrafen" som ble opphevet i 1956 og Løsgjengerloven som ble opphevet i 2006. Dette er paragrafer med en mørk historie. "Sigøynerparagrafen" har for eksempel en klar kobling til norsk og tysk raseteori og til nazistenes konsentrasjonsleire. Les også: Forslag om oppheve Løsgjengerl