Gå til hovedinnhold

Bor du i en robust kommune?

Telemarksforskning har veiet og målt alle Norges kommuner i forhold til tre faktorer og laget en sårbarhetsindeks i forhold til arbeidsplasser og næringsliv. Rælingen kommer best ut, mens Årdal kommune trekker det korteste strået.


Hjørnesteinsfaktor, bransjespesialisering og arbeidsmarkedsintegrasjon, er faktorene som er regnet med i undersøkelsen, som er bestilt av Distriktssenteret.

- Hjørnesteinsfaktor handler om hvorvidt kommunen er avhengig av en stor virksomhet som en hjørnesteinsbedrift og bransjespesialisering om den er avhengig av en stor bransje, for eksempel fiskeri. Arbeidsmarkedsintegrasjon handler om inn- og utpendling, mye pendling gir høy arbeidsmarkedsintegrasjon, forklarer kommunikasjonsrådgiver Dan-Erik Aggvin i Distrikssenteret til Nettavisen.

Han sier at sårbarhet i denne sammenhengen ikke behøver å være bare negativt og at det fint går an å være i vekst og samtidig være veldig næringsmessig sårbare.

- Veien fra stor vekst til å bli en omstillingskommune kan være kort. Det så vi blant annet da vi undersøkte suksessrike kommuner i fjor og så på Glomfjord i Meløy kommune i Nordland som hadde fått til en etablering med solcellebedriften REC.

Det er ikke alle som opplever sterk vekst som tar hensyn til at den veksten er slik at man også blir mer sårbar. Det handler om å velge strategier og virkemidler i næringsutviklingsarbeidet, sier Aggvin. 

Distriktssenteret mener norske kommuner og regioner kan forholde seg til næringsmessig sårbarhet på tre måter. Det er å leve med sårbarheten og satse på de fortrinn man har. Skape større bo- og arbeidsmarkedsregioner gjennom samferdselsprosjekter eller satse på bredere næringsutvikling, altså flere bein å stå på. Noen omstillingskommuner har klart å redusere avhengigheten til en hjørnesteinsbedrift eller bransje samtidig som de har økt antallet arbeidsplasser i næringslivet ellers. Blant annet har Verdal klart å redusere sin avhengighet av Aker/Kværner. Kommunen har i dag et industriområde som består av over 100 bedrifter i ulike bransjer. Totalt er det vesentlig flere arbeidsplasser enn før omstillingsperioden. Hasvik i Vest-Finnmark har de siste ti årene klart å skape mange arbeidsplasser basert på havfisketurisme, og er dermed blitt noe mindre avhengig av én bransje, nemlig fiske og foredling.

 Les saken i Nettavisen her

Populære innlegg fra denne bloggen

22. juli-terroren - tre år etter

Minnemarkeringene direkte på Nettavisen fra klokka 10 her Slik er programmet for minnemarkeringene 22. juli 2014 - tre år etter terrorangrepene i 2011: Kl. 10:15 Minnemarkering i Regjeringskvartalet. Kl. 12:00 Gudstjeneste i Oslo domkirke. Kl. 16:00 Minnemarkering på Utøya. (Kilde: NTB) Statsminister Erna Solbergs program 22. juli 2014 AUF: Markering av 22. juli Web-TV Markering av treårsdagen direkte: Tidslinje Terrorangrepene mot regjeringskvartalet og Utøya - en tidslinje: Sagt og skrevet: 22. juli 2014: - Mine helter nå er de blinde 22. juli 2014: Etterlatte ber Solberg ta ansvar for Utøya 21. juli 2014: - Fortsatt det fineste sted i verden 21. juli 2014: Vil se stedet der sønnen ble drept på Utøya for første gang 11. juli 2014: Utøya-ofrene minnet med hjerteballonger 2. juli 2014: - Det samme tankegodset drepte min sønn på Utøya 3. juli 2014: 22. juli-terroren - tre år etter 1. juli 2014: Mange Utøya-foreldre føler seg glemt 16. juni 20

Paragrafer med en mørk historie

Historiker Johanne Bergkvist trekker inn et perspektiv i debatten om romfolk og tiggere mange skygger unna. Det gjelder vår nære historie med kriminalpolitikk mot fattigdom og den norske stats behandling av sine minoriteter. Mitt intervju med Bergkvist ble publisert i Nettavisen lørdag og utløste straks debatt i kommentarfeltet: "Det er sikkert fint å få spalteplass som historiker, men dette handler om et nåværende problem", skriver én. "Dette handler ikke om løsgjengeri, det er kynisk utnyttelse og slaveri", skriver en annen. Les saken her: - Historieløs tiggerdebatt Bergkvists brannfakkel er at hun trekker tråder fra forslaget om tiggeforbud nå til "Sigøynerparagrafen" som ble opphevet i 1956 og Løsgjengerloven som ble opphevet i 2006. Dette er paragrafer med en mørk historie. "Sigøynerparagrafen" har for eksempel en klar kobling til norsk og tysk raseteori og til nazistenes konsentrasjonsleire. Les også: Forslag om oppheve Løsgjengerl