Hvis du fikk starte med blanke ark og skulle lage internett på nytt, hvordan ville det ha sett ut? Det var visstnok oppgaven Mike McCue og Evan Doll ga seg selv da de etablerte selskapet og tjenesten Flipboard i 2010. Tre år etter lanseringen vinner tjenesten stadig terreng og utvider sitt nedslagsfelt. Det som startet med en app for iPad og iPhone og siden 2012 har vært tilgjengelig på Android-plattformen ble 23. juli rullet ut som en fullverdig tjeneste også for pc-folket.
Selskapet med hovedkvarter i Palo Alto i California sier de er ute etter å forandre hvordan folk oppdager, ser og deler innhold på nett ved å kombinere noen av elementene vi kjenner fra trykte medier med potensialet som ligger i sosiale medier. Det som skjer teknisk i bakgrunnen er neppe revolusjonerende. Råvaren er vel gode, gamle RSS, tilsatt en dose Javascript og rikelig med CSS eller hva de nå bruker som garnityr. Det får andre med mer kodekunnskap si noe om. Uansett, Flipboard-folka har klart å gjøre det både pent og funksjonelt.
Med 75 millioner registrerte brukere er det ikke tvil om at de har gjort noe riktig. Jeg hører til dem som har latt meg begeistre. Flipboard er blitt en av de mest brukte appene på min iPhone og iPad.
Flipboard har lykkes med å lage en enkel og behagelig plattform for å surfe, lese og samle innhold. Selve leseopplevelsen står i fokus med gjennomtenkt typografi og en layout som lar bilder i god oppløsning komme til sin rett. Vi deler jo foto og videoer over en lav sko, og skjermene vi bruker er blitt sylskarpe. Dette tar Flipboard konsekvensen av og forsøker å gi en leseopplevelse inspirert av glansede magasiner slik du kjenner dem fra bladkiosken. I stedet for å rulle nedover på siden, blar du fram og tilbake mellom sidene, slik du gjør med e-bøker og e-aviser. Men her blar du på retrovis gjennom nettinnhold som kanskje ble publisert i samme sekund, og du kan enkelt samle det stoffet som interesser deg for å lese det nå eller senere. Det kan komme fra Facebook eller Twitter, fra nettaviser, nettsteder eller blogger, fra Instagram eller Flickr, YouTube eller Vimeo eller fra andre kanaler på nettet.
Når du deler et Flipboard-magasin via e-post eller sosiale medier, kan hvem som helst åpne det og lese det, enten de har Flipboad installert eller ikke.
Vil du ta skrittet videre og bli magasinredaktør, velger du bare et navn på magasinet ditt og begynner å samle innhold. Så snart du har gjort det, har du et Flipboard-magasin å dele. Det kommer med en lekker forside med et stort bilde som bakgrunn og layout etter samme mal som andre Flipboard-magasiner, men innholdet styrer du helt selv. Siden Flipboard 2.0 ble lansert i mars, er det laget to millioner magasiner om alle tenkelige temaer. Mine bidrag er ”Verb” - om journalistikk og medier og ”RjB” om lokalhistorie med Rjukanbanen og Norsk Hydro som rød tråd.
Har du tips om gode Flipboard-magasiner - egne eller andres - så del gjerne! På Twitter deles magasintips med hashtaggen #Flipboardmag
Så hva er baksiden av medaljen? Tjenesten er gratis, og det har begynt å dukke opp helsides annonser når du blar deg gjennom innholdet. Det er formodentlig slik Flipboard har tenkt å tjene penger. Kanskje kommer det også en betalingstjeneste med større redigeringsmuligheter og kanskje flere maler å velge mellom? Foreløpig har du få valgmuligheter. Det er, så vidt jeg vet, bare én layoutmal og dine valg består i å plukke sakene du vil ha med og sakene du vil ta ut. Resten går automatisk – med de fordeler og ulemper det har. Det mangler for eksempel en funksjon for å overstyre valg av coversak.
For innholdsleverandører som selv skal forsøke å leve av det de legger ut, representerer Flipboard så langt ingen nye muligheter. Det de gjør er i praksis å stjele som ravner. Alt som deles på nett, kan havne på Flipboard. Det er kanskje en ulempe når leserne på en nettavis kan snike seg unna deler av annonseinnholdet på opphavsstedet og likevel få med seg det redaksjonelle innholdet, men det er jo ikke noe nytt. Det gjør vi allerede med vanlige RSS-lesere eller ved å plukke nettavisenes innhold fra Facebook og Twitter. Det disse aktørene gir tilbake er økt trafikk gjennom deling, og det er en grei byttehandel for mange. Så får vi se om Flipboard etter hvert vil dele annonseflaten og åpne for inntekter for innholdsleverandører som profesjonelt vil bruke Flipboard-plattformen.