- Ingen stemmer er bortkastede i dette valget, og i de største fylkene er spenningen når det gjelder mandatfordelingen ekstra stor. Dette er ikke bare et valg til Stortinget, men et spørsmål om hvilke forhandlingskort man skal gi partiene før regjeringsforhandlingene, sier valgforsker Frank Aarebrot.
Les saken i Nettavisen her
Fakta: Slik skjer valgoppgjøret
For å finne ut hvem som skal inn på Stortinget, gjennomføres valgoppgjøret i flere omganger.
Mandatfordelingen: Det undersøkes hvor mange mandater partiet skal få.
Kandidatkåringen: De enkelte kandidatene som skal velges inn fra de ulike listene pekes ut.
Utjevningsmandatene: Når fylkesvalgstyret er ferdig med mandatfordeling og kandidatkåring av distriktsrepresentantene sendes oppgjøret til riksvalgstyret. Her foretas kåring av utjevningsmandatene - ett i hvert fylke.
Fylkesvalgstyret fordeler mandatene i fylket i henhold til en matematisk metode som kalles Sainte-Laguës modifiserte metode.
Den enkelte listes stemmetall deles først med tallet 1,4 og deretter med oddetallene 3-5-7-9 og så videre. Representantplassene fordeles til de listene som har de største kvotientene. Det første mandatet går til den listen som har den største kvotienten, mandat nummer to til den som har den nest største kvotienten og så videre.
Fylkesvalgstyret fordeler alle mandatene i fylket på denne måten, så nær som ett. Dette blir holdt av til utjevningsmandatet i hvert fylke, og det er riksvalgstyret som gjør denne fordelingen. Utjevningsmandatordningen tar hensyn til hvert partis oppslutning på landsbasis, og det er bare de partiene som har kommet over sperregrensen på 4 prosent som er med i konkurransen.