Gå til hovedinnhold

3 ting norske nettmedier kan lære av BuzzFeed


De er mest kjent for sine listesaker, som «9 kjendisfakta som får hjernen din til å eksplodere», morsomme quizzer eller GIF-serier som den med Barack Obama som trener med vekter.

Nå utfordrer amerikanske BuzzFeed - med 130 millioner unike brukere per måned - de etablerte mediebedriftene med å kombinere overlegen teft for hva som gjelder på sosiale medier med tung satsing på seriøs journalistikk. BuzzFeed får 75 prosent av sin trafikk via spredning av saker på sosiale medier. De har ikke tradisjonelle banner-annonser, men tjener penger penger på andre snedige annonseformater.

Kunnskap om leserne

- Hvis du ikke vet hvordan leserne dine deler innhold, går du glipp av mange muligheter, sa BuzzFeeds kultur- og featureredaktør Doree Shafrir under et bransjetreff i regi av The Norwegian Online News Association (NONA) i Oslo onsdag.

Der understreket hun samtidig hvordan kvalitet og eksklusivt innhold er valutaen som gjelder på sosiale medier.

- Vi vil ha titler som fenger, men de skal ikke forlede, sier hun.

- Ting du har lyst til å dele


The Media Company for the Social Age, kaller de seg, nyhets- og underholdningsnettstedet BuzzFeed med hovedkvarter i New York City, USA. De er en nettavis med en forside og mange seksjoner, som World, Tech, Sports, Longform, Celebrity, Books, Animals, Quizzes, GIF Feed. Men leserne går i liten grad inn på forsidene, de får BuzzFeed via delinger på Facebook, Twitter, Pinterest, e-post. Og det er her BuzzFeed har gjort seg bemerket i bransjen, som en nettavis som har forstått hvordan sosiale medier virker og har klart å utnytte det til fulle. «Vi gir deg ting du har lyst til å dele med vennene dine», er selskapets eget mantra.

Lenge nøyde de seg med å underholde, men fra 2012 - da Ben Smith fra Politico ble ansatt som ansvarlig redaktør - har de i tillegg satset mer og mer på seriøs journalistikk. De bygger opp et korrespondentnett i utlandet og ansetter prisbelønte journalister. Betegnende nok utpekte The New York Times nylig BuzzFeed som en hovedkonkurrent i sin strategirapport.

Doree Shafrir, kultur- og featureredaktør i BuzzFeed. Foto: Annemarte G. Norevik/Nettavisen.


Ulike leseropplevelser

- Fra starten i 2006 til i dag, hva har skjedd med BuzzFeed, som mange forbinder med underholdningssaker, lister og morsomme gif-filer?

- Ja, det var sånn det startet, men nå har vi så mye mer innhold. Du kan være leser av BuzzFeed og ha en helt forskjellig opplevelse avhengig av interesser. Hvis du bare leste for eksempel vår Longform-seksjon, ville du tenke, at «Dette er som et magasin». Hvis du bare leste vår politikk-seksjon ville du få et annet inntrykk.

- En typisk BuzzFeed-leser, hvem er hun?

- Det pleide å være en mann. Nå er det en kvinne mellom 18 og 34 år , som bor i USA.

- Og hvem er den typiske BuzzFeed-journalisten?

- Det varierer. Våre utenrikskorrespondenter har veldig tradisjonell journalistbakgrunn og har jobbet som utenrikskorrespondenter før. Vi trener ikke folk fra bunnen av for sånne jobber. Hvis vi skal sende noen til Kairo, kan vi ikke sende hvem som helst.


Tenker framover

- I hvor grad er det klikkene som styrer innholdet hos dere?

- Hvis vi ser noe som treffer, prøver vi det ut med ulike variasjoner. Det teamet som konsentrerer seg om klikkvinnerne, viral content - det er de som gjør quizene våre og listesaker som «Hvilken stat hører du egentlig hjemme i?» - jobben deres er å komme opp med nye formater og nye måter å presentere informasjon på. Vi prøver alltid å tenke på hva som er det neste.

- Og samtidig har dere et stort fokus på kvalitet?

- Kvalitet og det å se hva som har muligheter til å nå opp. Når man kommer fra en magasinbakgrunn, er man vant med at det ligger omfattende redigering bak en sak, etter min opppfatning noen ganger for mye. Vi prøver å styre unna det. Vi har redigerere, men jeg mener at vi ikke har unødvendige skritt før noe går til publisering.

- Hvordan vil du beskrive BuzzFeeds DNA?

- Entusiastisk, leken, smart, morsom og med konkurranseinstinkt.

BuzzFeeds budskap


  • Publisering på sosiale medier er en kunst og en vitenskap. Du må beherske dette for å lykkes.
  • Forstå innholdet ditt og plattformen din. Ulikt innhold spres ulikt på Google, Facebook, WhatsApp etc.
  • Nettpublisering var en liten greie, nå er det stort. Ting ingen trodde skulle skje på nettet, skjer nå.

Populære innlegg fra denne bloggen

22. juli-terroren - tre år etter

Minnemarkeringene direkte på Nettavisen fra klokka 10 her Slik er programmet for minnemarkeringene 22. juli 2014 - tre år etter terrorangrepene i 2011: Kl. 10:15 Minnemarkering i Regjeringskvartalet. Kl. 12:00 Gudstjeneste i Oslo domkirke. Kl. 16:00 Minnemarkering på Utøya. (Kilde: NTB) Statsminister Erna Solbergs program 22. juli 2014 AUF: Markering av 22. juli Web-TV Markering av treårsdagen direkte: Tidslinje Terrorangrepene mot regjeringskvartalet og Utøya - en tidslinje: Sagt og skrevet: 22. juli 2014: - Mine helter nå er de blinde 22. juli 2014: Etterlatte ber Solberg ta ansvar for Utøya 21. juli 2014: - Fortsatt det fineste sted i verden 21. juli 2014: Vil se stedet der sønnen ble drept på Utøya for første gang 11. juli 2014: Utøya-ofrene minnet med hjerteballonger 2. juli 2014: - Det samme tankegodset drepte min sønn på Utøya 3. juli 2014: 22. juli-terroren - tre år etter 1. juli 2014: Mange Utøya-foreldre føler seg glemt 16. juni 20

Paragrafer med en mørk historie

Historiker Johanne Bergkvist trekker inn et perspektiv i debatten om romfolk og tiggere mange skygger unna. Det gjelder vår nære historie med kriminalpolitikk mot fattigdom og den norske stats behandling av sine minoriteter. Mitt intervju med Bergkvist ble publisert i Nettavisen lørdag og utløste straks debatt i kommentarfeltet: "Det er sikkert fint å få spalteplass som historiker, men dette handler om et nåværende problem", skriver én. "Dette handler ikke om løsgjengeri, det er kynisk utnyttelse og slaveri", skriver en annen. Les saken her: - Historieløs tiggerdebatt Bergkvists brannfakkel er at hun trekker tråder fra forslaget om tiggeforbud nå til "Sigøynerparagrafen" som ble opphevet i 1956 og Løsgjengerloven som ble opphevet i 2006. Dette er paragrafer med en mørk historie. "Sigøynerparagrafen" har for eksempel en klar kobling til norsk og tysk raseteori og til nazistenes konsentrasjonsleire. Les også: Forslag om oppheve Løsgjengerl