Gå til hovedinnhold

Den store tekstreklame-debatten - og journalister i glasshus

En oppsummering



Det ble stort engasjement, frisk polemikk - og kanskje noen ble litt klokere etter en ukes hektisk debatt om såkalt content marketing, innholdsmarkedsføring, kamuflert reklame, tekstreklame. Barnet er nødvendigvis ikke så kjært, men det har mange navn, og siste ord er åpenbart ikke sagt om veien videre. Her er et forsøk på å oppsummere debatten så langt - fra en som selv er part. (I tillegg til å være journalist i Nettavisen er jeg leder for NJ-klubben der).

"Det er som å høre en tillitsvalgt i Nord-Korea snakke om demokratiet", lød en sarkastisk Twitter-kommentar fra en frilansende kollega på mitt debattinnlegg på Journalisten.no 17. oktober. Vi ble likevel raskt enige om at mange sitter i glasshus, og der høres det som kjent godt når man kaster stein. Men jeg har flere steiner - og er villig til å bruke dem.

Ja, mellom 10 og 15 prosent av Nettavisens inntekter kommer nå fra innholdsmarkedsføring, ifølge vår direktør for forretningsutvikling. Og i Dagbladet og VG har markedsavdelingene også kastet seg på toget. Men det betyr jo ikke at vi som er journalister må heie på fenomenet. Det bør tvert imot være en kjent øvelse i de fleste avishus å forsvare et skarpt skille mellom redaksjonelt innhold og reklame og alt som bidrar til å svekke tilliten til den redaksjonelle troverdighet og pressens uavhengighet. Nå er det igjen tid for å ruste seg til etisk forsvarskrig.
TL

12. oktober

Vil bygge nytt content marketing-marked
Om Jorunn Flydal og Henriette Hedløv og hva de har på gang i  Medialounge, en digital markedsplass for lisensiert, journalistisk innhold. Her kan publisister selge journalistisk innhold som annonsørene igjen kan bruke på egne flater.

Krever skarpere lut mot skjult reklame
Klubblederne i henholdsvis VG og Dagbladet, Dennis Ravndal og Harald S. Klungtveit, rykker ut mot content marketing generelt og etikkvokter Kjersti Løken Stavrum og redaktørektemann Gunnar Stavrum spesielt i dn.no.



13. oktober

Åpner for salg av journalistikk til annonsører
Kjersti Løken Stavrum i Norsk Presseforbund sier dette om Medielounge-modellen og hva den betyr for journalistene: "At redaksjonelt innhold kan tjene nytte som reklame i en ny setting, kan imidlertid være et varsku til den som har laget saken".

14. oktober

Dette æ'kke reklame
Ravndal og Klungtveit igjen, med snert, og med fem bud til journalister, redaktører, direktører, annonsører og lesere om content marketing - ett til hver.


15. oktober

Hva er det Nettavisen egentlig driver med?
Direktør for forretningsutvikling i Nettavisen, Pål Nisja-Wilhelmsen, gjør rede for content marketing-satsingen i Urtegata. Innlegget sto også på trykk i Dagens Næringsliv


Journalistikk på tilbud
Anders Giæver i VG skriver om en "redaksjonell gjøkunge som er ikledd et fjollete navn".

17. oktober:


Betalt innhold: Hva driver Nettavisen med, egentlig?
Mitt eget innlegg i debatten på Journalisten.no. Her skriver jeg at det er fullt mulig å sage over greina man sitter på i iveren etter å tekkes annonsørene og finne nye inntektsmuligheter.



Nettavisen styrker reklamesatsing. Ansetter og skiller ut innholdsmarkedsføring som egen avdeling. Vår egen innovasjonssjef på  Nettavisen, Pål Nisja-Wilhelmsen, gjør godt rede for CM-satsingen på huset.

Etter å ha fektet mot hverandre i Aftenposten og Journalistens spalter, fant herrene Klungtveit og  Ravndal og fru Løken Stavrum hverandre omsider og ble enige om at de var enige om en god del.

Sjekk forøvrig Facebook-siden "Jævla bra reklame", for et skrått blikk på tekstreklamedebatten. Aktørene bak tar imot bidrag på adressen tekstreklame@gmail.com

Populære innlegg fra denne bloggen

22. juli-terroren - tre år etter

Minnemarkeringene direkte på Nettavisen fra klokka 10 her Slik er programmet for minnemarkeringene 22. juli 2014 - tre år etter terrorangrepene i 2011: Kl. 10:15 Minnemarkering i Regjeringskvartalet. Kl. 12:00 Gudstjeneste i Oslo domkirke. Kl. 16:00 Minnemarkering på Utøya. (Kilde: NTB) Statsminister Erna Solbergs program 22. juli 2014 AUF: Markering av 22. juli Web-TV Markering av treårsdagen direkte: Tidslinje Terrorangrepene mot regjeringskvartalet og Utøya - en tidslinje: Sagt og skrevet: 22. juli 2014: - Mine helter nå er de blinde 22. juli 2014: Etterlatte ber Solberg ta ansvar for Utøya 21. juli 2014: - Fortsatt det fineste sted i verden 21. juli 2014: Vil se stedet der sønnen ble drept på Utøya for første gang 11. juli 2014: Utøya-ofrene minnet med hjerteballonger 2. juli 2014: - Det samme tankegodset drepte min sønn på Utøya 3. juli 2014: 22. juli-terroren - tre år etter 1. juli 2014: Mange Utøya-foreldre føler seg glemt 16. juni 20

Paragrafer med en mørk historie

Historiker Johanne Bergkvist trekker inn et perspektiv i debatten om romfolk og tiggere mange skygger unna. Det gjelder vår nære historie med kriminalpolitikk mot fattigdom og den norske stats behandling av sine minoriteter. Mitt intervju med Bergkvist ble publisert i Nettavisen lørdag og utløste straks debatt i kommentarfeltet: "Det er sikkert fint å få spalteplass som historiker, men dette handler om et nåværende problem", skriver én. "Dette handler ikke om løsgjengeri, det er kynisk utnyttelse og slaveri", skriver en annen. Les saken her: - Historieløs tiggerdebatt Bergkvists brannfakkel er at hun trekker tråder fra forslaget om tiggeforbud nå til "Sigøynerparagrafen" som ble opphevet i 1956 og Løsgjengerloven som ble opphevet i 2006. Dette er paragrafer med en mørk historie. "Sigøynerparagrafen" har for eksempel en klar kobling til norsk og tysk raseteori og til nazistenes konsentrasjonsleire. Les også: Forslag om oppheve Løsgjengerl